IT politik - Norden i den digitale verden
Norden i den digitale verden
Versjon: 18. november 1997
Fremveksten av det globale informasjonssamfunnet skaper nye muligheter og nye utfordringer. Internett og andre elektroniske nett har allerede stor betydning for verdiskapning og internasjonal handel, arbeidsliv og fritid. For at potensialet i informasjonsnettene skal realiseres er vi avhengige av både nasjonale tiltak og internasjonalt samarbeid.
Den europeiske konferansen i Bonn 6.-8. juli 1997 la vekt på innholdet i og bruken av nettene, og samlet IT-ministre fra 29 europeiske land. Den enstemmige erklæringen ministrene kom frem til markerer et viktig skritt på veien mot å skape en felles forståelse av hvordan nettene kan utnyttes på en best mulig måte. Informasjonsnettene har et brukspotensiale innen alle deler av vårt samfunn; fra handel til helse, fra utdanning til fritid osv.
De nordiske land deltok aktivt i utformingen av ministererklæringen fra Bonn-konferansen. De nordiske IT-ministrene vektlegger at et sterkere nordisk IT-samarbeid, som et supplement til det europeiske og globale samarbeidet, vil bidra til å styrke Norden som IT-region. Statistikk fra «European Information Technology Observatory 97» viser at Norden allerede i dag står sterkt som IT-region. De nordiske land har høye IT-investeringer, både målt per capita og i forhold til Brutto Nasjonalprodukt (se vedlegg 1).
I dag foregår det et omfattende IT-samarbeid i Norden. IT-ministrene understreker behovet for å videreføre og styrke IT-samarbeidet, hvor også sektorovergripende problemstillinger er vektlagt. Det nordiske samarbeidet bygger på tre grunnpilarer; Norden, Europa og nærområdene. IT-samarbeidet skal styrke alle disse grunnpilarene.
Samarbeidet innen Norden bør prioritere noen sentrale satsningsområder:
· bruke IT til å styrke demokratiet
· sikre alle like muligheter i informasjonssamfunnet
· styrke de nordiske språk og den nordiske kultur
· tilrettelegge for elektronisk handel
· stimulere til nettverksbygging mellom små og mellomstore bedrifter (SMB)
I europeisk sammenheng vil Norden samarbeide om felles interesser i de ulike organer i EU og EØS. Samtidig vil Norden gjøre en innsats for å støtte IT-satsingen i Nordens nærområder.
Dette dokumentet identifiserer felles nordiske IT-politiske målsettinger og områder der et styrket nordisk samarbeid kan gi merverdi. Dette samarbeidet skal sikres gjennom opprettelsen av et nordisk IT-nettverk.
I. Norden
Nordisk IT samarbeid berører en rekke vitale områder. God bruk av informasjonsteknologi kan styrke demokratiet, blant annet gjennom å gjøre forvaltningen mer åpen, styrke ytringsfriheten, og skape nye muligheter for utdanning og arbeid i distriktene. IT har også konsekvenser for utviklingen av de nordiske språk og den nordiske kultur. Samtidig blir IT stadig viktigere for handel og næringsliv.
En åpen og effektiv offentlig forvaltning
Ved hjelp av IT kan offentlig sektor gjøres åpnere og mer gjennomskuelig med bedre service overfor borgerne. Samtidig kan IT bidra til å effektivisere saksbehandlingen i forvaltningen, og informasjonsutvekslingen mellom forvaltningen i ulike land.
Målsettinger
Det er et overordnet mål for de nordiske land å legge forholdene til rette for at IT skal effektivisere forvaltningsapparatet og gjøre forvaltningen mer tilgjengelig for publikum:
· Offentlig informasjon og offentlige tjenester skal gjøres lettere tilgjengelig ved hjelp av elektroniske informasjonstjenester.
· Offentlig forvaltning skal være åpen. Ved innføring av nye IT-baserte tjenester i forvaltningen skal det sikres at innsynsmulighetene ivaretas eller styrkes.
· Det skal bli enklere for publikum å komme i kontakt med det offentlige. Kommunikasjon med offentlige instanser skal kunne skje elektronisk.
· Ved hjelp av IT skal saksbehandlingen i forvaltningen effektiviseres, og informasjonsutvekslingen mellom forvaltningen i de nordiske land styrkes.
· IT skal gjøre det enklere for den vanlige borger å delta i og påvirke beslutninger.
Nordisk samarbeid
De nordiske IT-ministrene vil i sitt videre samarbeid utveksle erfaringer om bruk av IT for å bedre kommunikasjonen mellom det offentlige og den enkelte borger.
· En oversikt over hvordan forvaltningen i de nordiske land bruker IT skal utarbeides.
· De nordiske land vil samarbeide om å avklare de juridiske sidene ved å likestille elektronisk kommunikasjon med tradisjonell papirbunden kommunikasjon, f.eks. ved å lovfeste at elektroniske signaturer skal være like juridisk holdbare som håndskrevne signaturer på papir.
Ytringsfrihet, innholdsregulering, og personvern
Ytringsfriheten får nye rammevilkår med fremveksten av ny IT. Det er nå i prinsippet mulig for alle å publisere sitt syn direkte på internett. Dermed kan ytringsfriheten få større verdi for flere. Ikke minst åpner internett for nye muligheter i arbeidet for å fremme menneskerettighetene. Et politisk regime kan ikke lenger hindre at dets borgere beretter for omverden om situasjonen i landet. Samtidig blir det lettere å spre skadelig innhold som grov vold og pornografi.
Den personlige friheten økes når informasjons- og kommunikasjonskanalene ikke lenger styres av noen som har redigert et utvalg av informasjon. Når vi manøvrerer rundt i nettene, legger vi imidlertid igjen elektroniske spor, og faren øker for at personlig informasjon kan komme på avveie.
Målsettinger
De nordiske land har som et viktig politisk mål at de ulike former for personlig frihet skal ivaretas i informasjonssamfunnet, gjennom at det skapes tiltro og tillit til elektronisk kommunikasjon.
· I kjeden fra innholdsleverandør til sluttbruker må aktørenes roller avklares. Også ansvaret for at innholdet i nettene ikke bryter nasjonal lov og at barn og unge ikke eksponeres for skadelig innhold må plasseres.
· Det må være mulig for alle som anonyme brukere å få tilgang til de åpne informasjonstjenestene på nettene.
· Personvernet må sikres. Registre og databaser med sensitivt innhold må beskyttes. Den enkelte skal ha rett til å vite hvordan personlige data i nettene skal brukes.
Nordisk samarbeid
I det videre nordiske samarbeidet vil informasjonsutveksling om internasjonale initiativ på områdene innholdsregulering og personvern, samt erfaringsutveksling om nasjonale tiltak på dette feltet, stå sentralt.
Muligheter for alle
IT gjør informasjon og kommunikasjon tilgjengelig på nye måter. De nordiske land har lange tradisjoner som velferdssamfunn der sosial fordeling av samfunnsgoder og likestilling står i sentrum. Det er derfor et overordnet mål for samfunnsutviklingen i de nordiske land at det ikke oppstår skarpe skiller mellom informasjonsrike og informasjonsfattige. Tvert imot - informasjonssamfunnet skal være for alle; unge og eldre, kvinner og menn, funksjonsfriske og funksjonshemmede. Informasjonsteknologien skal være et verktøy for å styrke demokratiet og forbedre velferden.
Nordisk samarbeid innen IT og utdanning har allerede gitt gode, konkrete resultater. Utviklingen av Nordisk Skoledatanett har nå blitt en modell for utviklingen av et europeisk skoledatanett. Initiativet NORDUnet har ført de nordiske universitets- og høyskolemiljøer inn i fremste rekke internasjonalt når det gjelder bruk og utvikling av internett.
Målsettinger
· Nettene må være universelt tilgjengelige. De må være tilgjengelige over hele landet til en rimelig pris.
· Utdanning, livslang læring og kompetanse er nøkkelfaktorer for å heve det generelle kunnskapsnivået om IT, og for å motvirke at det oppstår sosiale og kjønnsmessige forskjeller i bruken av teknologien som et verktøy.
· Særlig vekt må det legges på utforming av et godt universelt design og et tjenestetilbud som imøtekommer funksjonshemmedes behov.
Nordisk samarbeid
Det nordiske samarbeidet vil i tillegg til informasjons- og erfaringsutveksling fokusere på følgende:
· Videreføre samarbeidsprosjektene innen utdanningssektoren.
· Vurdere om det er behov for nye utredninger om hvordan IT påvirker hverdagslivet, både i jobb og fritid, og om det skapes nye sosiale skillelinjer.
· Videreutvikle samarbeidet om NORDUnet, for å følge opp de utfordringer som de amerikanske initiativene til et «Internet 2» representerer.
Telependling
Informasjonsnettene må brukes til å skape nye muligheter for utdanning og arbeid også i utkantstrøk. Når nettene kan brukes overalt reduseres avstandsulemper. Avstand og tid får mindre å bety for den enkeltes mulighet til aktiv deltakelse og påvirkning. Gjennom telependling kan nye grupper få tilgang til arbeidsmarkedet og mulighetene for sysselsetting og kompetanseoppbygging i distriktene bedres.
Målsettinger
· Forholdene må legges til rette for telependling og fjernundervisning.
· Den enkelte arbeidstakers rettigheter må ivaretas også når arbeidstakeren telependler.
· Kvalitet og kostnader ved bruk av nettene må være mest mulig like og uavhengig av avstand.
Nordisk samarbeid
I det videre samarbeidet vil erfaringsutveksling stå sentralt.
· Det vurderes en felles nordisk utredning om endringer i rettslige reguleringer av forholdet mellom arbeidstakere og arbeidsgivere som følge av telependling.
Språk og kultur
Informasjonsteknologien gir nye muligheter for å skape nye nordiske språklige og kulturelle rom. Ved hjelp av nettene kan en skape tettere kontakt mellom kulturinstitusjoner, publikum kan få glede av at nordisk litteratur, kunst og debatt blir tilgjengelig og nordisk kulturliv og språk kan styrkes.
Samtidig ser vi at når stadig større mengder informasjon formidles elektronisk på tvers av landegrensene innebærer det en utfordring for de små nordiske språk. Det kan se ut som om engelsk er i ferd med å bli et lingua franca for elektronisk kommunikasjon. For Norden er det sentralt at lik mulighet til tilgang til nettene til en rimelig pris også betyr at alle skal ha tilgang til informasjon og tjenester på sine egne språk.
Området språk og kultur er svært velegnet for et utvidet nordisk samarbeid i årene som kommer. Behovet for en samordning og styrking av språkteknologisk utviklingsarbeid blir viktig i alle nordiske land. Ved hjelp av IT kan nye samarbeidstiltak bla. knyttet til de skapende kunstfag utvikles.
Målsettinger
Det er et overordnet mål at de nordiske språk skal være funksjonelle og foretrukne språk ved utvikling og bruk av elektroniske tjenester for allmenne formål. Gjennom en forsterket nordisk innsats skal det arbeides for at de nordiske land kan sikres et slikt nivå i sin utvikling av språkteknologi at nye generasjoner av informasjonstjenester på nordiske språk ligger på et høyt internasjonalt nivå.
Forholdene må legges til rette for at nasjonale kulturtilbud tilrettelagt på nettene kan øke mulighetene for alle til kulturell opplevelse og egenaktivitet, styrke sosial og geografisk tilhørighet og en nordisk samhørighet.
Nordisk samarbeid
· Samordne og videreutvikle de nordiske dimensjoner i arbeidet med nasjonale kulturnett og videreføre samarbeidet om nordiske utdannings- og forskernett.
· Gjennom en samordnet nordisk innsats øke forståelsen for betydningen av å utvikle programvare og elektroniske tjenester basert på de enkelte nasjonalspråk. I et samarbeid med FoU-miljøer, utviklere og brukere skape forutsetninger for en språkteknologisk kunnskapsutvikling som er på høyde med det faglige nivå i tjenesteutviklingen internasjonalt.
· Stimulere næringslivet, forvaltningen og organisasjoner til å videreutvikle innholdsvare på de nordiske språk.
Elektronisk handel
Informasjonsteknologien bidrar til å omforme grunnlaget for økonomisk virksomhet og verdiskapning. Elektronisk handel gir nye muligheter for næringslivet i de nordiske land. Elektronisk handel reiser imidlertid en rekke nye problemstillinger som må håndteres internasjonalt. Det må skapes tillit til at informasjon og transaksjoner som formidles elektronisk, er autentisk og at innholdet kan krypteres for å hindre adgang for uvedkommende. Dessuten reiser elektronisk handel nye utfordringer knyttet til skattlegging av varer og tjenester solgt over nettene.
Målsettinger
For de nordiske land er det viktig at:
· Transaksjoner via elektroniske nett skal ha samme juridiske gyldighet og tillit som tradisjonell papirbasert kommunikasjon.
· Systemer for skatter og avgifter må tilpasses elektronisk handel.
· Det må legges til rette for at små og mellomstore bedrifter og næringsliv i distriktene kan delta på lik linje innen elektronisk handel.
Nordisk samarbeid
Tilrettelegging av regelverk og tekniske løsninger for elektronisk handel er avhengig av bredt internasjonalt samarbeid. Informasjonsutveksling og samarbeid i internasjonale fora vil derfor stå sentralt i det nordiske samarbeidet.
SMB og nettverk - en næringspolitisk utfordring
De nordiske land har en rekke sosiale, samfunnsmessige og politiske likheter som er et godt utgangspunkt for næringspolitisk samarbeid i nordisk regi. Spesielt for de nordiske landenes næringspolitikk er vektleggingen på offentlig sektor, både som kunde, myndighet/lovgiver og ansvarlig for infrastruktur. Dette kan ha en sammenheng med at de nordiske land er små og har 'åpne økonomier'. Det er igangsatt en studie i regi av Nordisk ministerråd som bl.a. vil vurdere mulige fellesnordiske satsinger innen SMB og IT.
Vilkårene for de små og mellomstore bedriftene er et viktig tema i alle de nordiske landene, og det er et behov for i større grad å integrere politikken for IT og politikken for SMB. Ved overgangen til informasjonssamfunnet står bedriftene overfor en utfordring når det gjelder anskaffelse av informasjonsteknologi tilpasset egen produksjon og organisasjon. Ved hjelp av informasjonsspredning og samarbeid mellom bedrifter i Norden vil de små- og mellomstore bedriftene kunne utvikle seg til krevende kunder og enklere foreta strategiske valg i forhold til anvendelse av informasjonsteknologi.
Målsettinger
· Forenkle samhandlingen mellom offentlig og privat sektor, f.eks. effektivisering av innrapporteringsrutiner.
· Stimulere til effektiv anvendelse av IT i SMB-bedrifter.
· Styrke de små- og mellomstore bedriftenes strategiske tenkning i forhold til teknologiske nyvinninger innen IT.
· Forenkle innføring av nye teknologistandarder for de små- og mellomstore bedriftene.
Nordisk samarbeid
· Konferanse om IT og SMB i regi av Nordisk Ministerråd i Oslo tidlig 1998. Konferansens formål er å legge grunnlag for prosjekter og tiltak av fellesnordisk karakter.
· Etablere et fellesnordisk informasjonsnett for spredning av markedsinformasjon, virkemiddelapparatet, eksportmuligheter, standarder osv. spesielt rettet mot små og mellomstore bedrifter.
II. Norden og Europa/EU/EØS
Informasjonsnettene er globale, og mange av mulighetene og utfordringene må møtes på internasjonalt plan. Mye viktig arbeid utføres i dag på internasjonalt og europeisk plan innen rammen av OECD, Europarådet, EU og EØS.
Målsetting
Det er ønskelig at det nordiske samarbeidet søker å påvirke den internasjonale dagsorden når det er naturlig og hensiktsmessig ut fra felles verdigrunnlag og sammenfallende interesser.
Nordisk samarbeid
· I det nordiske 'early warning'-systemet for EU/EØS-saker bør relevante
informasjonssamfunnsspørsmål vektlegges.
· Det utvikles nordisk samarbeid og informasjonsutveksling i forbindelse med arbeidet i relevante OECD-komitéer, særlig ICCP-komitéen.
· Der de nordiske land har felles interesser i internasjonale forhandlinger bør det samarbeides om felles posisjoner.
· Nordisk samarbeid på IT-området f.eks. på kultur- og utdanningsområdet bør videreutvikles og trekkes fram som gode demonstratorprosjekter innen EU/EØS.
· Det bør diskuteres hvordan personvernhensynet kan vektlegges sterkere i internasjonale avtaler hvor IT og datanettverk anvendes.
III. Nærområdene
Nordisk Ministerråds nærområdeprogram omfatter Baltikum og Nordvest-Russland inklusive St.Petersburg-regionen og Kaliningrad. Et eget Arktisk samarbeidsprogram skal på sikt integreres i nærområdeprogrammet.
Samarbeidet med Nordens nærområder skal bidra til fred, sikkerhet, og stabilitet i Europa ved å fremme demokrati, markedsøkonomi, menneskerettigheter, og bærekraftig utvikling. IT vil være et sentralt virkemiddel for å nå disse målene.
Målsetting
Bidra til at nærområdene utvikles langs de samme verdilinjer som i Norden, med vekt på velferd, fordeling, likestilling, tilgjengelighet, åpenhet, læring, språk og kultur.
Nordisk samarbeid
· Vurdere å etablere en dialog med de IT-ansvarlige myndigheter i Nærområdene for å identifisere deres IT-messige situasjon og overordnede prioriteringer.
· Vurdere mulighetene til nye prosjekter innen kulturområdet, samt videreutvikle pågående IT-prosjekt innen utdanning og forskning.
IV. Videre nordisk samarbeid: Etablering av Nordisk IT-nettverk
Det finnes i dag en rekke IT-prosjekter under Nordisk Ministerråd. Dette er en sentral form for samarbeid der landene kan få større uttelling fra sine ressurser gjennom et samarbeid enn alene. For å styrke det nordiske samarbeidet på IT-området vil det bli etablert et Nordisk IT-nettverk.
Nordisk IT-nettverk skal være et samarbeid på embetsplan mellom departementene som har det nasjonale koordineringsansvaret på IT-området, og andre aktuelle fagdepartementer.
Målsettinger
· Sikre et godt nordisk samarbeid på de områdene som er nevnt i dette dokumentet.
· Vurdere hvor ytterligere samarbeid på IT-området vil gi merverdi.
· Sikre god informasjons- og erfaringsutveksling mellom de nordiske land om deres nasjonale IT-satsning.
· Bidra til en gjensidig bevissthet mellom de nordiske land i internasjonalt samarbeid.
Nordisk samarbeid
· Kjernen i et nordisk IT-nettverk skal være samarbeid mellom embetsmenn med nasjonalt IT-koordineringsanvar.
· Nettverket av embetsmenn vil kunne holde løpende kontakt via elektroniske hjelpemidler som en egen hjemmeside, samt epost-kontakt
· Dette nettverket for sektorovergripende samarbeid kan suppleres med subnettverk på spesielle fagområder etter behov. Disse subnettverk må sees i sammenheng med eksisterende samarbeidstiltak og -fora på feltet. Dette temanotatet gir eksempler på fagfelt som er relevante for et styrket samarbeid, bla. IT i forvaltningen, elektronisk handel, og styrking av det nordiske språk og kultur.
Nordisk IT-nettverk skal evalueres etter to år.