Ræða utanríkisráðherra Norðurlanda á 56. þingi Norðurlandaráðs í Stokkhólmi

Herr President, ærede forsamling.

(Innledning / EU-EÖS)

Det var en historisk begivenhet da EUs utvidelse tredte i kraft den 1. mai 2004. Og det har en egen verdi at åtte av de ti nye medlemslandene er östeuropeiske land som i löpet av en relativt kort periode har utviklet seg til demokratiske samfunn som oppfyller de krav som stilles ikke bare til medlemskap i EU/EÖS men også NATO. For oss som står utenfor den Europeiske Unionen var det spesielt viktig med en samtidig utvidelse av EU og EÖS for å unngå en splittelse av det indre markedet men også fordi det er gjennom EÖS avtalen som vi både bidrar til og drar nytte av den ökonomiske og politiske utviklingen i de nye medlemslandene, såvel som i EU för övrig.

(Nordisk samarbeid)

I de siste årene har Europaspörsmålene av naturlige grunner stått höyt på den utenrikspolitiske dagsorden. Dette betyr dog ikke at det nordiske samarbeidet i seg er i fare, tvert imot. Det nordiske samarbeidet trenges og skal brukes for å öke vår innflytelse i EU/EÖS såvel som i FN og andre internasjonale organisasjoner. Vi skal fortsette å samarbeide for å fremme de verdier og holdninger som er blitt kjennetegn for Norden i internasjonal sammenheng, f.eks. når det gjelder likestillingsspörsmål, solidaritet, menneskerettigheter og sosial velferd, men også fredsforskning, megling og krisehåndtering. Som et utmerket eksempel på nordisk samarbeid i krisehåndtering, vil jeg nevne Sri Lanka Monitoring Mission (SLMM) med rundt 60 nordiske medarbeidere under norsk ledelse.

(Nordisk-baltisk samarbeid)

I det siste tiåret har vi utviklet et stadig viktigere samarbeid også med våre tre baltiske naboer, Estland, Lettland og Lithauen. De nordiske og baltiske utenriksministrene mötes regelmessig en gang i året for å dröfte Europeiske og internasjonale spörsmål av felles intresse. Samråd og samarbeid på embetsmannsnivå blir også stadig vanligere.

De nordiske og baltiske landene har som kjent valgt ulike tilknytningsformer til ulike internasjonale organisasjoner. Dette er ikke et problem, men noe vi bör bruke på en konstruktiv måte da det gir oss et bredere grunnlag for felles argumentsjon i internasjonale fora.

“The Nordic-Baltic Task Force against Trafficking in Human Beings”, som de nordiske og baltiske utenriksministrene ble enig om å etablere i 2002, er et konkret eksempel på nordisk-baltisk samarbeid. Denne arbeidsgruppen har en ambisös agenda som bl.a. går ut på å öke samarbeidet med forskjellige regionale og internasjonale organisasjoner og sikre at kampen mot trafficking drives på en mest mulig effektiv måte også internt, i de respektive landene.

(Regionalt samarbeid)

Det regionale samarbeidet, inklusive samarbeidet mellom de nordlige regionale rådene (Nordisk Ministerråd, Östersjörådet, Arktiske råd, Barentsrådet), er også meget viktig, ikke minst i forhold til utviklingen og integrasjonsprosessen i Europa. Med henblikk på nærhetsprinsippet bör de nordiske og baltiske landene kunne spille en viktig rolle for å fremme samarbeidet mellom de regionale rådene på den ene hånden og kommisjonen på den annen, særlig med hensyn til EUs nordlige dimensjon.

For Islands vedkommende kan man vel si at vi er inne i en særlig aktiv periode vedrörende det regionale samarbeidet, med formannskap i det Arktiske rådet 2002-2004 (Russland tar over om bare noen få uker) , Nordisk Ministerråd 2004 og i Östersjörådet i 2005-2006.

(Russland)

Russland er en felles faktor på de fire nordlige regionale rådenes respektive agenda. Vi bör benytte disse rådene, såvel som andre samarbeidsfora for å fordype og utvikle relasjonene med Russland.

Det er blitt konstatert at ved de Baltiske landenes medlemskap i EU flyttes tyngden i Nordisk ministerråds samarbeidsprojekter fra Baltikum til bl.a. nord-vest Russland og EUs nye naboer i öst. Nordiske prioriteringene m.h.t. nærområdene vil gå i samme retning.

(e-PINE)

Det nordisk-baltiske samråd som finner sted på höyt embetsmannsnivå med USA under amerikanernes overskrift “e-PINE” (Enhanced Partnership in Northern Europe) er viktig. Det gjelder hovedsaklig utveksling av informasjon, bl.a. med henblikk på å få et overgripende bilde av samarbeids- og bistandsmuligheter med de nye naboene i öst. I denne forbindelsen legges det særlig vekt på de demokratiske strukturene, sikkerhetspolitiske spörsmål, og overgangen til markedsökonomi.

Herr President.

(Internasjonale spörsmål)

I denne forsamlingen er det naturlig å begynne med de nordiske, nordisk-baltiske og europeiske spörsmålene, men la meg nå gå over til noen av de internasjonale spörsmål som utenriksministrene har vært spesielt opptatt av under dette året.

Det er beklagelig å måtte konstatere at alt for mange krisespörsmål har fått sin faste plass på vår internasjonale agenda, år etter år. Men arbeidet med å finne lösninger fortsetter. Dråpen huler ut steinen, ikke med kraft, men ved å falle mange ganger, lenge. De midler som står oss til rådighet, innenfor og utenfor FN systemet, virker ofte på nettopp den måten.

(Terrorisme, masseödeleggelsesvåpen)

Terrorisme og spredning av masseødeleggelesvåpen er en reell trussel mot våre værdier og samfunn og kan ramme oss alle. I kampen mot terrorisme står vi overfor nye utfordringer som krever styrket internasjonalt samarbeid, såvel som nasjonale tiltak. Samtidig er det ytterst viktig å sikre at internasjonale konvensjoner og prinsipper vedrörende menneskerettigheter blir overholdt.

FN spiller en helt sentral rolle i den internasjonale kampen mot forskjellige former for terrorisme og til stötte for den internasjonale rettsorden. Det er meget vigtig at FN’s konvensjoner og resolusjoner mot terror overholdes og implementeres. Med det danske medlemskapet i FN’s sikkerhedråd har Danmark - og dermed de nordiske landene - en verdifull mulighet til å påvirke den internasjonale kampen mot terrorisme.

Sikkerhedsrådets vedtakelse av resolution 1540 om ikke-spredning av masseødeleggelsesvåpen fra den 28. april 2004 er av stor betydning i denne kampen. Resolusjonen danner et godt grunnlag for det internasjonale samfunns videre innsatser og er et meget vigtigt redskab, ikke minst for å forhindre at terrorister får adgang til slike våpen.

(Iran)

Irans holdning i forhold til utvikling av atomenergi er fremdeles bekymrende. Det internasjonale samfunn trenger å presse Iran til å holde den avtale som ble gjort med den europeiske trio, Storbritannia, Frankrike og Tyskaland. Iran må også oppfylle forpliktelsene ifölge Non-Proliferation Treaty og opphöre med å berike uranium.

Det er avgjörende at Iran forbedrer sitt samarbeid med IAEA (International Atomic Energy Agency), som bl.a. forlanger at Iran i denne måneden fullstendig redegjör for sitt atomprogram og utsletter alle tvilsomheter vedrörende programmets innhold.

(Irak)

Det er en krevende utfordring å finne lösninger for sikkerhetssituasjonen i Irak. De viktigste oppgavene i landet er å etablere lov og orden og stabilitet, ikke minst for å muliggjöre det humanitære arbeid som så sårt trenges.

En rask og effektiv oppbygging i Irak krever en samlet multilateral tilnærming med deltakelse av flest mulig aktörer. Det kan ikke sies for ofte hvor viktig FNs rolle er den sammenheng. Det videre arbeidet må bygge på sikkerhetsrådets resolusjoner nr. 1511 og 1546.

Det finnes bare en vei for Irak og det er veien fremover, i retning av fred og stabilitet basert på parliamentarisk demokrati.

En viktig, men også uhyre vanskelig oppgave er å skape nasjonalt samhold internt i Irak. Alle tilgjengelige midler må tas i bruk for å forhindre at landet splittes, som ville være enda en destabiliserende faktor i regionen.

(Midtösten)

I Midtösten dreier den störste utfordringen seg om å skape stabilitet og unngå at konfliktene såvel i Irak som mellom Israel og Palestinier eskalerer og sprides ut i regionen.

De alternerende voldshandlingene i Israel og på de okkuperte områdene fortsetter og det er fremdeles liten grunn til optimisme.

Ekstremister som ikke önsker at fredsprosessen fortsetter drar nytte av situasjonen så lenge voldet fortsetter og partene nekter å sette seg ved forhandlingsbordet. Begge sider må vise större fleksibilitet for å löse grunnleggende problemer i konflikten. En lösning kan kun oppnås gjennom formelle kontakter og ved forhandlingsbordet. Det er den eneste veien for å sikre varig fred i regionen. Det er avgjörende at “veikartet” (“Roadmap”) implementeres for å oppnå en lösning som inkluderer opprettelsen av et demokratisk Palestina og Israels rett til å leve i fred og sikkerhet innenfor internasjonalt anerkjente grenser.

(Afghanistan)

Presidentvalget i Afganistan var et viktig skritt for den demokratiske prosessen som går videre, med parlamentsvalget i 2005 som den neste milepæl. Det massive valgdeltagelsen i presidentvalget, tross trusler om vold, gjenspeiler befolkningens entusiasme for landets demokratiske utvikling. President Karzai står overfor store utfordringer når det gjelder sikkerhet og stabilitet såvel som de ökonomiske forholdene og de höye forventningene om bedre levevilkår som befolkningen har etter årtidender av krig og fattigdom.

Kampen mot narkotika, terror og stridsherrer er helt avgjörende for landets demokratiske og ökonomiske fremtid. De store forhåpningene om internasjonal stötte, basert på Bonn-prosessen, er ikke blitt innfridd fullt ut når det gjelder ökonomisk bistand og sikkerhet. Dette vil dessverre före til forsinkelse av landets oppbygging. Det internasjonale samfunnet må være beredt til å stötte Afghanistan under flere år.

ISAF´s virksomhet i Afganistan og “Operation Enduring Freedom” er viktige element i denne sammenheng. Det er viktig med nordisk deltakelse i ISAF, inklusive i “Provincial Reconstruction Teams” som særlig bidrar til ökt sikkerhet og styrker internasjonalt nærvær utenfor Kabul, som det er stort behov for.

(Sudan)

De nordiske landene har også vært aktive i å fremme fredsprosessen i Sudan. Den humanitære krisen i Darfur er uhyggelig. Ifölge FN har myndighetene i Kartoum fremdeles ikke tatt ansvar for å beskytte befolkningen mot overgrepene og det rapporteres om menneskerettighetsovergrep og mulig folkemord. De nordiske land er spesielt opptatt av å styrke AUs engasjement i Darfur.

Herr President.

(Samarbeid i forhold til Afrika)

Samarbeidet med de afrikanske landene er et sentralt element i alle de nordiske landenes bistandsprogrammer. Nordiske innsatser på det afrikanske kontinentet er rettet mot de fattigste og bygger bl.a. på at menneskerettigheter, likestilling og godt styresett er viktige forutsetninger for politisk, økonomisk og sosial utvikling.

Neste år samles verdens ledere i New York for å drøfte de kollektive innsatsene, fra både rike og fattige land, for å oppnå 2015-målene.

Det er behov for forsterkede innsatser i kampen mot fattigdom. Men det er ikke bare behov for bistand. NEPAD er et godt eksempel på hvordan de afrikanske landene selv kan ta initiativet for å skape de rigtige forutsetningene for politisk stabilitet, økonomisk vekst og bekjempelse av fattigdom. De nordiske landene stötter NEPAD med både indirekte og direkte midler.

For at 2015-målene skal oppnås er det også avgjörende at Afrika blir en enda aktivere deltager i verdenshandelen. De nordiske landene fokuserer stadig mer på det handelsmessige perspektivet i utviklingssamarbeidet.

De nordiske utrikesministrenes politiske dialog med afrikanske kollegaer har også vist seg å være nyttig for samarbeidet med Afrika. En grundig diskussjon om politiske sager, udvikling, konflikt og fredsbygging er vigtig for å öke vår forståelse for Afrikas problemer og en betingelse for å gjøre våre innsatser mer effektive. Det neste mötet med våre afrikanske kollegaer finner sted i Helsingfors i januar 2005.

(FN)

I FN spörsmål fortsetter de nordiske landene det konstruktive samarbeid som gjennom årtiender har vært sentralt i vår deltagelse i FNs arbeid. Vi gratulerer Danmark som den 15. oktober ble valgt inn i sikkerhetsrådet for perioden 2005-2006 med et stort antall stemmer. Valget gjenspeiler den tillit som Danmark - og forsåvidt Norden i övrig - nyter i FN.

Norden er som för sterkt representert på menneskerettighetsområdet. Finnland er blitt valgt inn i “Commission on Human Rights” og Sveriges kandidat er blitt valgt inn i “Human Rights Committee”.

De nordiske land har alltid vært pådrivere i arbeidet med å forbedre FN. Vi avventer nå Höytnivåpanelets rapport og håper den kan gi verdifulle innspill og konkrete ideer til medlemslandenes diskusjon om hvordan vi kan forbedre vedenssamfunnets evne til å forebygge konflikt, håndtere konflikt når det er nödvendig, og effektivisere post-konfliktinnsatsen. Fra de nordiske lands side bör vi benytte denne anledningen til å stimulere debatten om FN-reform og få oppmerksomhet rundt de ideene vi står sammen om.

Herr President.

Jeg sa tidligere at det er beklagelig at så mange av de samme krisespörsmålene har fått sin fasta plass på utenriksministrenes dagsorden, år etter år. Vi beveger oss dog i positiv retning i Europa. De nordiske landene har valgt ulike tilknytningsformer i forhold til både EU og NATO. Tross dette, eller kanskje på grunn av det, er de utenrikspolitiske spörsmålene blitt en selvfölgelig del av den nordiske politiske debatten. Dermed har også det nordiske utenrikspolitiske samrådet og samarbeidet blitt enda viktigere en för, med en egen verdi som det er verdt å værne om.