Statsminister Geir H. Haarde Temadebatten om “Utviklingen av Norden som en global vinnerregion” Nordisk Råds 58. sesjon, 31. oktober 2006.

Jeg vil få gratulere Nordisk Råd med å ha valgt dette temaet for dagens debatt. Det er en riktig tanke å se globaliseringen som en utfordring og en sjanse for Norden - og ikke som en trussel.

Den ansette nasjonaløkonomen Dr. Michael Porter, president for World Economic Forum, som utgir Global Competitiveness Report, har viet en del tanker til landes konkurranseevne.

En av de tingene som Porter understreker, er at hvis et land skal kunne gjøre seg gjeldende i det globale konkurransemiljøet, må det til enhver tid prøve å finne hvor dets styrke og kompetanse ligger, og sette fokus på nettopp disse områdene, utforme en strategi og ha langsiktige målsetninger for øye. Akkurat som i det private næringslivet må landene analysere sin styrkeposisjon og være klare over hvor de står før kursen settes.

Det er interessant å betrakte konklusjonene i rapporten “Norden som en global vinnerregion” i lys av dette. Det som gjelder for de enkelte land, kan naturligvis også gjelde for regioner – særlig regioner som består av land med små befolkninger, slik de nordiske land unektelig gjør, selv om noen av dem er mindre enn andre.

Så er det nærliggende å spørre hvor Nordens styrke ligger; hvilke elementer det er vi særlig skal pleie for å øke Nordens konkurranseevne. Indikatorrapporten for en bærekraftig utvikling i de nordiske land, som vi fikk tilsendt før dette møtet, skal gi en indikasjon på hvorvidt samfunnsutviklingen i Norden går i en bærekraftig retning eller ikke. Det er nyttig å kikke i en slik rapport, for man blir lett hjemmeblind og makter ikke alltid å stille seg utenfor og se på de nærmeste omgivelsene på en objektiv måte.

I denne rapporten kan vi blant annet lese at brutto nasjonalproduktet i hele Norden har hatt en jevn stigning i perioden fra 1995 til 2004, og at den økonomiske veksten har vært høyere enn i de 15 EU-landene man sammenlignet med. Vi kan også lese at det gjennomsnittlige antall fødsler per 100 kvinner i perioden fra 1990 til 2002 lå betydelig høyere enn gjennomsnittet for de 15 EU-landene som man bruker som sammenligningsgrunnlag. Den forventede levealderen har hatt en jevn stigning i denne perioden, og det samme gjelder for arbeidsproduktiviteten. Investeringene i forskning og utvikling har steget sterkt og nesten alle landene ligger et godt stykke over de 12 EU-landene som man sammenligner med.

I tillegg vil jeg nevne at alle landene har gjort en stor innsats for å skape så gode forutsetninger for det private næringsliv som mulig. Det er en kjensgjerning at vi i Norden har en sterk demokratisk tradisjon, lav maktdistanse og relativt høy toleranse; likeledes at standarden på våre helse-, sosial- og skolesystemer er høy. Vi må heller ikke glemme at vi skorer høyest i verden når det gjelder likestilling mellom menn og kvinner. Det hersker tillit i samfunnet og i samarbeidet mellom våre lande. Alt dette som vi i det islandske formannskapsprogrammet for 2004 kalte Nordens ressurser. Nordens viktigste styrke – samfunnsformen og Nordens kraftfulle og kompetente befolkning.

Det viser seg nemlig at mennesker har en større tilbøyelighet til å tore å ta initiativ og være innovative når de har den trygghet som våre velferdssystemer gir. Det er derfor innlysende at den moderate modell som vi i Norden tillemper med en markedsøkonomi som går hånd i hånd med et humant og godt utbygget velferdssystem og miljøbeskyttelse ikke er en politisk og økonomisk motsetning, men snarere et verdifullt aktivum – en av våre mest verdifulle styrker. Det betyr likevel ikke at vi ikke kan gjøre det bedre.

For det ligger saktens mye i den påstanden at det nettopp er styrkene og kompetansene som vi bør satse på for å øke konkurranseevnen globalt, og jeg er overhodet ikke i tvil om at de nordiske landene står sterkere i den globale konkurransen når de står sammen enn hver for seg. Denne konkurransen er hard – ikke bare når det gjelder produksjon og salg av varer og tjenester – i dag konkurrerer vi også om viten, spisskunnskaper - eller med andre ord - høyt utdannede mennesker. Det skall være ettertraktet for dem at bo og arbeide i Norden.

Jeg er overbevist om at Nordisk Ministerråd og Nordisk Råd vil kunne spille en viktig rolle når det gjelder å øke Nordens konkurransekraft. Det kreves imidlertid at vi har mot til å prioritere og til å konsentrere innsatsen om de områder som gir maksimale resultater. Allerede i dag kan man nevne viktige eksempler på samarbeid som nettopp går i den retning, både innenfor utdannelse, forskning og innovasjon, og ikke å forglemme arbeidet med å få bort grensehindringer.

Jeg ser det som naturlig at man i Nordisk Råd og Nordisk Ministerråd følger opp denne debatten og kommer frem med konkrete forslag til en form for strategi som skal styrke Norden i den globale konkurransen. Vi vil alle at Norden skal bli en global vinnerregion.