Texti sem aðgengisleið - Ávarp velferðarráðherra á norrænni ráðstefnu Heyrnarhjálpar
Ráðstefna Heyrnarhjálpar um texta sem aðgengisleið
24. ágúst 2012.
Hilsningstalen til velferdsminister Guðbjartur Hannesson
Det er meg en stor glede å være her sammen med dere i dag på denne nordiske konferansen, hvor foreningen Heyrnarhjálp feirer sitt syttifem års jubileum. Foreningen kan vise til en langvarig og vellykket virksomhet, hvor foreningen har klart å oppnå mange av sine viktigste mål. Men det bør også presiseres, at nye utfordringer dukker stadig opp som følge av de hurtige samfunnsendringene, og de krever at mange arbeider sammen for å oppnå resultater.
Konferansen har som overskrift: Tekst til tilgjengelighet, et tema som lenge har vært et viktig debattemne og det blir det sikkert fortsatt. Denne saken er av svært stor interesse, og man vil i dag drøfte den fra mange sider.
Vi ser stadig mer omfattende bevis for, hvordan teksting kan åpne dører og føre til økt likestilling for de hørselshemmede i forhold til dem som ikke har denne funksjonshemming. Dette presiseres svært tydelig i FN-konvensjon om funksjonshemmedes rettigheter, som Island ratifiserte i 2007. Helt siden den gang har diskusjonen vært svært livlig og ført oss nærmere dens intensjoner.
Formålet med konvensjonen er å fremme, beskytte og sikre muligheten for at alle personer med nedsatt funksjonsevne kan nyte godt av alle menneskerettigheder og grunnleggende friheter på lik linje med andre, samt å fremme respekten for deres naturlige verdighet. Med personer med nedsatt funksjonsevne mener man personer med en langvarig fysisk, psykisk, intellektuell eller sensorisk funksjonsnedsettelse, som i samspill med forskjellige barrierer kan forhindre dem i å delta fullt ut i samfunnslivet på lik linje med andre.
Konvensjonens prinsipper er viktige og utgangspunktet er respekt for menneskets naturlige verdighet og personlig autonomi, herunder friheten til å treffe egne valg, samt uavhengighet av andre personer. Dette skjer bare med full effektiv deltakelse og inklusjon i samfunnslivet.
Alle personer med nedsatt funksjonsevne skal ha rett til å kunne utøve deres rett til ytrings- og meningsfrihet, herunder friheten til å søke, motta og meddele opplysninger og tanker på lik linje med andre og med alle former for kommunikasjon på grunnlag av eget valg.
Når viktige begivenheter finner sted i samfunnet, blir folkets behov for en uhindret tilgjengelighet til informasjoner enda mer tydeliggjort en ellers. Vi kan nevne det økonomiske kollapset som et å opplagt eksempel, men også naturkatastrofer som de omfattende og ødeleggende jordskjelv på Sør-Island som førte til enorme skader, ubehag og angst blant områdets innbyggene.
Fjernsynets rolle å formidle beskjeder til befolkningen i slike tider er svært viktig. Sivilforsvarssystemet benytter dette mediet til å formidle informasjoner raskt og effektivt til alle, eller slik burde det være.
Dessverre opplever de hørselshemmede det svært intenst i slike øyeblikk, at de går glipp av informasjoner, at de blir tilsidesatt og er avhengige av andres assistanse for kunne forstå hva som er i gang, for det mangler undertekster i alle nyheter og nyhetsrelatert stoff. De som bor alene står svakest. Man undervurderer viktigheten av undertekster, og dette må vi forandre.
Av mange grunner er det av stor betydning at vi på Island forsøker å gjøre vårt beste til å sikre at alle har mulighet for å se på nyheter eller annet fjernsynsstoff uten problemer. Vi har regnet ut at det vil gi en stor samfunnsmessig gevinst. Vi mener at 10 % av landets befolkning vil dra direkte nytte av teksting. Det dreier seg ikke bare folk med nedsatt hørsel og de døve, saken angår også de eldre, ungdommer og de som har flyttet til Island fra et annet land. Teksting er med til å legge grunn for språkfølelse hos barn og ungdom, både i forhold til morsmål og fremmedspråk.
Islandske myndigheter har jobbet med strategier på området i lys av forståelsen av hvor viktig teksting er. Dette arbeidet er blant annet grunnlagt på den sosiale forståelsen av funksjonshemming som er tilknyttet ideologien om et selvstendig liv, noe mange mener er forutsetningen for at det blir mulig å følge opp FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter. Man har også tatt hensyn til begrepet om et verdig liv, som bygger på at alle personer har krav til at samfunnet behandler dem med respekt.
I tiltaksplanen for de funksjonshemmedes anliggender presiserer man, at den viktigste kampsaken hos hørselshemmede og døve er et tilbud om teksting av alle islandske programmer. Dette burde i grunnen regnes som en uunnværlig tjeneste. Man bør særlig forsikre tilgjengelighet til tegnspråkstolking og teksting i fjernsyn ved formidling av begivenheter som angår allmennheten, for eksempel ekstraordinære nyhetssendinger og pressemøter i direkte utsendelse, utsendelser i tilknytning til katastrofer, store begivenheter i Alltinget og andre begivenheter som krever endringer i et tidligere annonsert program.
I denne tiltaksplanen presenteres det særlige vektpunkter i forhold til:
1. Tjenesten for døve, hørselshemmede og døvblinde personer i alderen 0 – 18 år og barn i alderen 0 – 18 år til døve foreldre.
2. Tjenesten for døve, hørselshemmede og døvblinde personer 18 år og eldre.
3. Tjenesten for dem som har behov for tolketjenester.
4. Hvilken utdanning tjenesteyterne må ha.
5. Hvordan man forholder seg til forskning, utvikling og formidling av informasjoner og hvordan man best han gjennomfører tjenestene for DÖFF +.
Den neste oppgaven i denne planleggingen er så å utarbeide en særlig beskrivelse av prosjekter, ansvarlige parter og omkostninger ved tjenestene. Planen er å gjøre seg ferdig med dette arbeidet før neste årsskifte. Denne tiltaksplanen er svært ambisiøs og så får vi se, hvordan det går å finansiere de prosjekter som programmet går ut på.
Jeg håper at tiltaksplanen, som blir utarbeidet på grunnlag av overensstemmelse med alle interesseparter, blir et godt utgangspunkt for å forme tjenestene slik, at de oppfyller fullt ut de strenge krav, vi islendinger mener at FN-konvensjonen om funksjonshemmedes rettigheter stiller til oss.
Jeg ønsker dere lykke til i fremtiden.